«Det norske oljefondet, - det må være en spøk», sier en kameruner jeg møter i Mali, sammen med andre som kommer fra ulike land i Afrika. Han hadde nettopp lest en artikkel om det norske oljefondet i en fransk avis. Alle i gruppa ler og rister på hodet. Hvordan er det mulig for et land å ha så mye sparepenger? Stemmer dette?
Da vi skulle legge strategien for NMS sitt arbeid med diakoni og fattigdoms- bekjempelse, startet en diskusjon: Hva er fattigdom, og kan den bekjempes? Hva er motsatsen til fattigdom? Er noen fattige fordi andre er rike? Noen mente at det ikke var fattigdomsbekjempelse vi skulle holde på med, men grådighets- bekjempelse. Slik ble kamp mot grådig- het satt på agendaen.
I Norge er vi stolte av landet vårt, stolte av rikdommen vår og velferds- staten. Vi bor i et av verdens rikeste land, nyter våre privilegier og befinner oss vel med det. Tanken om at vi faktisk fortjener det sniker seg inn, siden vi er så gode på å få det til her i Norge. Det er blitt mer stuerent å skryte av rikdommen vår.
Mine afrikanske venner stiller mer direkte spørsmål enn tidligere. Kanskje fordi jeg har kjent flere av dem lenge, men også fordi de følger godt med i nyhetsbildet. Noen har også bodd i Norge mens de studerte og kjenner vår levemåte godt. De merker seg at kløften mellom fattige og rike øker i stedet for å jevne seg ut.
En av dem sier at Norge har en slags dobbeltmoral. Dere deler ut Nobels fredspris, men samtidig produserer dere deler til våpenindustrien. Dere deltok i krigen i Libya og bidro til at soldater tok med seg sine våpen og konflikten hjem til sine egne land da krigen var slutt. Dere kjøper opp influensavaksiner for å ha i beredskap, mens vi ikke har råd til å kjøpe vaksiner når vi trenger det. Dere sier at dere deler, men i realiteten gir dere av det dere har til overs.
Jeg kjenner at jeg blir brydd over disse ordene og føler meg svar skyldig. De merker det og er snare til å trekke fram hvor positivt NMS bidrar der de bor. Samtidig tenker jeg at de har rett. Vi kan ikke fri oss fra forvalteransvaret og en rettferdig fordeling av godene. Utfordringen for oss er at vi ikke kan se for oss et liv uten de privilegier vi har. Vi er del av en rikmannskultur, men er vi også del av en grådighetskultur? Grådighet handler om et behov for noe mer. Det handler om overforbruk og det å aldri få nok.
SPØRSMÅL:
Er vår velferdsstat et uttrykk for at noen er rike mens andre er fattige?
Diskuter om det finnes en grense mellom fornuftig beredskap og grådighet.
Commentaires